Forfallsdato på faktura – regler for betalingsfrist og når foreldelsen starter

Av Foreldelse.com-redaksjonen · Oppdatert oktober 2026

Forfallsdatoen er den siste dagen du kan betale en faktura uten å være for sent ute – og det er også dagen den treårige foreldelsesfristen begynner å løpe.

Forfall betyr ganske enkelt at betalingen skal skje. Står det «forfall 15.03» på en faktura, har kunden frem til og med den datoen på seg. Betaler kunden ikke innen da, er fakturaen forfalt, og selgeren kan begynne å purre, beregne forsinkelsesrente og etter hvert sende kravet til inkasso.

Mange tror at loven bestemmer hvor lang betalingsfristen på en faktura skal være, for eksempel 14 dager. Det gjør den ikke. Betalingsfristen er i utgangspunktet et spørsmål om avtale og praksis mellom partene. Loven setter likevel noen rammer: et salgsdokument fra en bokføringspliktig selger skal vise betalingsforfallet, og mellom bedrifter finnes det en øvre grense for hvor lang fristen kan være uten særskilt avtale.

Forfallsdatoen har også betydning lenge etter at regningen er glemt. Det er nemlig fra forfall – ikke fra fakturadatoen og ikke fra første purring – at foreldelsesfristen på tre år regnes. Denne artikkelen handler om selve forfallet og betalingsfristen. Vil du vite hvor lenge en ubetalt regning kan kreves inn, finner du det i artikkelen om foreldelse av faktura.

Hva betyr forfall og forfallsdato?

Forfall er tidspunktet da kreditor har rett til å kreve betaling, og skyldneren plikter å betale. Forfallsdatoen er den datoen dette er satt til. Før forfall kan selgeren ikke kreve pengene; etter forfall er kunden i mislighold dersom betalingen uteblir.

På en faktura ser du ofte tre datoer, og det er lett å blande dem sammen:

• Fakturadato – datoen fakturaen ble utstedt.
• Leveringsdato – når varen eller tjenesten ble levert.
• Forfallsdato – når fakturaen senest skal være betalt.

Det er forfallsdatoen som har rettslig betydning for betalingen. Fakturadatoen sier bare når dokumentet ble laget. At en faktura er datert i januar, betyr ikke at den kan kreves betalt i januar, hvis forfallet er satt til februar.

En «forfalt faktura» er altså en faktura der forfallsdatoen er passert uten at regningen er betalt. Det er først da purringer, renter og inkasso blir aktuelt.

Finnes det en lovbestemt betalingsfrist på faktura?

Nei. Det finnes ingen generell regel i norsk lov om at en faktura skal ha 10, 14 eller 30 dagers betalingsfrist. Betalingsfristen er noe partene avtaler – enten uttrykkelig i en kontrakt, i selgerens salgsvilkår eller gjennom fast praksis mellom dem. At mange fakturaer har 14 dagers frist, er en utbredt praksis, ikke et lovkrav.

Det loven krever, er at forfallet kommer frem. Bokføringsforskriften § 5-1-1 sier at et salgsdokument blant annet skal inneholde «vederlag og betalingsforfall». Kravet gjelder for selgere som er bokføringspliktige, altså i praksis de fleste bedrifter. En faktura fra en bedrift skal derfor normalt ha en tydelig forfallsdato.

Betalingsfrist mellom bedrifter: 60-dagersgrensen

For handel mellom næringsdrivende har forsinkelsesrenteloven § 2 a en egen regel. Betalingsfristen i en avtale mellom virksomheter skal ikke overstige 60 dager, med mindre noe annet er uttrykkelig avtalt.

Regelen skal hindre at store kunder presser leverandørene sine til å vente i måneder på oppgjør. Den setter ikke en minstefrist, og den forbyr ikke lengre frister helt – men en lengre frist må være uttrykkelig avtalt. En kort setning i standardvilkår som aldri ble diskutert, vil ikke nødvendigvis være nok. Er du usikker på om en lang betalingsfrist er gyldig i ditt tilfelle, bør du se på hvordan den faktisk ble avtalt.

For krav mellom bedrifter gjelder ellers de samme foreldelsesreglene som for andre fakturaer. Du kan lese mer om dette i artikkelen om krav mellom bedrifter.

Hva hvis fakturaen ikke har forfallsdato?

Noen ganger mangler fakturaen forfallsdato, eller det er ikke avtalt noe om når betaling skal skje. Da må man falle tilbake på lovens utgangspunkter.

Ved kjøp av ting mellom næringsdrivende sier kjøpsloven § 49 at kjøperen, når betalingstiden ikke er avtalt, skal betale «når selgeren krever det». Men kjøperen plikter ikke å betale før tingen er overlevert eller stilt til hans rådighet. Selgeren kan altså kreve betaling så snart han har levert. For forbrukerkjøp og tjenester gjelder andre lover, og du bør sjekke regelverket for akkurat din avtaletype på Lovdata.

For forsinkelsesrenten er utgangspunktet i forsinkelsesrenteloven § 2 at renten løper fra forfallsdagen når forfallet er fastsatt på forhånd. Er det ikke fastsatt noen forfallsdag, løper renten først fra 30 dager etter at kreditor har sendt et skriftlig påkrav med oppfordring om å betale.

Hva skjer når fakturaen er forfalt?

Når forfallsdatoen er passert, er kunden forsinket. Det får noen praktiske følger:

• Forsinkelsesrente: Kreditor kan kreve forsinkelsesrente fra forfall når forfallet var fastsatt på forhånd (forsinkelsesrenteloven § 2). Renten foreldes for seg, se artikkelen om foreldelse av renter.
• Purring: Kreditor kan sende en påminnelse. En purring er et påkrav, men den endrer ikke forfallsdatoen.
• Inkassovarsel: Før inkassotiltak kan settes i gang, må det etter inkassoloven § 9 være sendt et skriftlig inkassovarsel etter forfall, med en betalingsfrist på minst 14 dager regnet fra varselet ble sendt.
• Inkasso og rettslige skritt: Betaler kunden fortsatt ikke, kan kravet gå til inkasso, og kreditor kan til slutt ta saken til forliksrådet.

Legg merke til at 14-dagersfristen i inkassoloven gjelder inkassovarselet, ikke selve fakturaen. Den sier ingenting om hvor lang betalingsfrist den opprinnelige regningen skal ha. Hvordan inkasso forholder seg til foreldelse, kan du lese om i artikkelen om foreldelse og inkasso.

Når begynner foreldelsesfristen å løpe?

Dette er punktet der forfallsdatoen virkelig betyr noe på lang sikt. Etter foreldelsesloven § 3 nr. 1 regnes fristen fra den dagen kreditor «tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse». For en faktura med avtalt eller fastsatt forfall er det forfallsdatoen. Fra da løper den alminnelige fristen på tre år (§ 2).

Fristen starter altså ikke ved første purring, ikke ved inkassovarselet og ikke når kravet sendes til inkassobyrået. Purringer og inkassovarsler avbryter heller ikke fristen. Mer om hvordan friststarten fastsettes generelt, står i artikkelen om når foreldelsesfristen begynner å løpe.

Kan en sent sendt faktura flytte friststarten?

Som hovedregel nei. Hvis kreditor hadde rett til å kreve betaling allerede ved levering, men venter med å sende fakturaen, løper foreldelsesfristen likevel fra det tidspunktet betaling kunne kreves. Kreditor kan ikke gi seg selv mer tid ved å utsette faktureringen eller ved å sette en sen forfallsdato på en regning for noe som allerede kunne vært krevd betalt.

Bakgrunnen er at foreldelsesloven knytter friststarten til retten til å kreve oppfyllelse, ikke til papirarbeidet. Når forfall ikke er avtalt og selgeren kunne krevd pengene straks ved levering, er det den retten som teller. Er det derimot avtalt en betalingsfrist på forhånd – for eksempel 30 dager etter levering – er det den avtalte forfallsdatoen som gjelder.

Får du en faktura for noe som ligger flere år tilbake, er det derfor fornuftig å finne ut når varen eller tjenesten ble levert, og hva som var avtalt om betaling. Det er ikke nødvendigvis datoen på fakturaen som avgjør om kravet er i behold.

Hva avbryter fristen etter forfall?

Når forfallsdatoen er passert og treårsfristen løper, er det bare bestemte handlinger som avbryter den. Fristen avbrytes når skyldneren erkjenner kravet, for eksempel ved å betale en del eller be om utsettelse (foreldelsesloven § 14), eller når kreditor tar rettslige skritt som forliksklage eller søksmål (§ 15). Utlegg hos namsmannen avbryter også (§ 17). Etter en erkjennelse løper en ny frist (§ 20).

Vanlige purringer, betalingspåminnelser og inkassovarsler avbryter derimot ikke. En kreditor som bare purrer i tre år, risikerer altså at kravet blir foreldet. De ulike måtene å avbryte fristen på er forklart i artikkelen om å avbryte foreldelsesfristen.

Eksempel: fra levering til forfall og foreldelse

En snekkerbedrift leverer et oppdrag til en annen bedrift 1. september 2023. I avtalen står det at betaling skal skje 30 dager etter levering. Forfall er dermed 1. oktober 2023, og det er fra den datoen treårsfristen løper. Kunden betaler ikke, og snekkeren sender to purringer og et inkassovarsel. Ingen av dem avbryter fristen. Skjer det ikke noe mer, er kravet som hovedregel foreldet 1. oktober 2026.

Tenk deg i stedet at det ikke var avtalt noen betalingstid, og at snekkeren først sendte faktura våren 2024 med forfall to uker senere. Siden selgeren etter kjøpslovens utgangspunkt kunne kreve betaling ved levering, kan fristen ha begynt å løpe allerede i september 2023. Den sene fakturaen gir ikke snekkeren et ekstra halvår. (Selve oppdraget kan riktignok være en tjeneste, der andre regler enn kjøpsloven kan gjelde – eksempelet viser prinsippet.)

Hadde kunden betalt en del av beløpet underveis, ville det vært en erkjennelse, og en ny treårsfrist ville løpt fra delbetalingen.

Hva bør du gjøre som kunde eller selger?

Som kunde bør du ta vare på fakturaen og notere forfallsdatoen. Betal innen forfall for å unngå renter og gebyrer. Får du et krav på en gammel regning, sjekk når den forfalt – ikke når den sist ble purret. Er fristen ute, må du selv påberope foreldelsen; den slår ikke inn automatisk. Og betaler du frivillig et foreldet krav, kan du ikke kreve pengene tilbake (foreldelsesloven § 24). Les mer i artikkelen om når kravet er foreldet.

Som selger bør du avtale betalingstiden tydelig på forhånd, sette forfallsdatoen på fakturaen og fakturere raskt etter levering. Følg opp forfalte fakturaer i tide. Purringer holder ikke kravet i live – innen tre år etter forfall må du ha fått en erkjennelse eller tatt rettslige skritt.

• Er betalingstiden avtalt? Da er det den som gjelder.
• Står forfallsdatoen tydelig på fakturaen?
• Mellom bedrifter: er fristen over 60 dager, og er den i så fall uttrykkelig avtalt?
• Mangler forfall: når ble varen levert, og når kunne betaling kreves?
• Tell tre år fra forfall – og sjekk om noe har avbrutt fristen.

Oppsummering

Forfallsdatoen er datoen en faktura senest skal betales. Loven har ingen generell standard betalingsfrist – den avtales – men bokførte salgsdokumenter skal vise betalingsforfallet, og mellom bedrifter skal fristen ikke overstige 60 dager med mindre annet er uttrykkelig avtalt. Forsinkelsesrente løper fra forfall, ellers fra 30 dager etter skriftlig påkrav. Mangler avtalt forfall, kan betaling ved næringskjøp kreves når selgeren krever det, men ikke før levering. Foreldelsesfristen på tre år regnes fra forfall – ikke fra purring, inkassovarsel eller en sent sendt faktura.

Ofte stilte spørsmål

Hvor lang betalingsfrist må det være på en faktura?

Loven har ingen generell minstefrist for fakturaer. Betalingsfristen avtales mellom partene. Mellom bedrifter skal fristen ikke overstige 60 dager med mindre noe annet er uttrykkelig avtalt (forsinkelsesrenteloven § 2 a).

Hva betyr det at en faktura er forfalt?

At forfallsdatoen er passert uten at fakturaen er betalt. Kreditor kan da kreve forsinkelsesrente, purre og etter et inkassovarsel med minst 14 dagers frist sende kravet til inkasso.

Er fakturadatoen og forfallsdatoen det samme?

Nei. Fakturadatoen er når fakturaen ble utstedt. Forfallsdatoen er når den skal betales. Det er forfallet som avgjør når du er forsinket, og når foreldelsesfristen starter.

Starter foreldelsesfristen på nytt når jeg får en purring?

Nei. Fristen på tre år løper fra forfall (foreldelsesloven § 3 nr. 1). Purringer og inkassovarsler avbryter den ikke. Bare erkjennelse, rettslige skritt eller utlegg gjør det.

Hva hvis fakturaen ikke har forfallsdato?

Da må man se på hva som er avtalt og hva loven sier. Ved næringskjøp kan selgeren kreve betaling når han ber om det, men ikke før levering (kjøpsloven § 49). Foreldelsesfristen kan da løpe fra levering, ikke fra fakturadatoen.