Voldsoffererstatning er en statlig erstatningsordning for deg som er skadet av en straffbar handling – forholdet må være anmeldt, og søknaden må som hovedregel fremmes innen ett år etter at straffesaken er henlagt eller avgjort ved rettskraftig dom.

Har du blitt utsatt for vold, trusler, overgrep eller en annen straffbar handling, kan du ha rett til erstatning fra staten, selv om gjerningspersonen ikke er kjent, ikke er dømt eller ikke kan betale. Ordningen forvaltes av Kontoret for voldsoffererstatning. Klager på vedtakene behandles av Statens sivilrettsforvaltning. Tanken er at samfunnet skal stille opp for den som er rammet av kriminalitet.
Vi vet at dette ofte er et sårt og tungt tema. Mange som leser dette har opplevd noe vondt, og det å forholde seg til frister og søknader kan kjennes overveldende. Målet her er å gi deg rolig, oversiktlig informasjon om hvordan fristene fungerer – uten å være skremmende. Ordningen bygger i dag på voldserstatningsloven, som avløste den gamle voldsoffererstatningsloven 1. januar 2023. For din konkrete sak bør du likevel alltid sjekke gjeldende regler direkte hos Kontoret for voldsoffererstatning.
Kort oppsummert
- Hvem behandler
- Kontoret for voldsoffererstatning
- Kjernevilkår
- Det straffbare forholdet må være anmeldt
- Søknadsfrist
- Ett år etter endelig påtaleavgjørelse (f.eks. henleggelse), eller etter at dom eller rettsforlik er rettskraftig
- Erstatning tilkjent ved dom
- Kravet mot staten må fremmes innen seks måneder etter at dommen ble rettskraftig
- Lov
- Voldserstatningsloven (gjelder fra 1.1.2023)
Hva er voldsoffererstatning?
Voldsoffererstatning er en erstatning du kan få fra staten når du er påført skade som følge av en straffbar handling. Ordningen omfatter forsettlige handlinger etter nærmere oppregnede straffebud – blant annet vold, trusler, seksuallovbrudd, frihetsberøvelse og mishandling i nære relasjoner – og i tillegg grovt uaktsom kroppsskade (voldserstatningsloven § 1). Erstatningen kan dekke erstatning for personskade, menerstatning, erstatning for tap av forsørger og oppreisning (§ 4), med en øvre grense på 60 G per person per sak som kan fravikes i særlige tilfeller (§ 5).
Det spesielle med ordningen er at staten trer inn der gjerningspersonen ikke kan eller vil gjøre opp. Det kreves ikke at noen er dømt, og gjerningspersonen kan være ukjent eller død – men vedkommende må være ansvarlig etter de alminnelige erstatningsreglene. Et eget erstatningskrav mot gjerningspersonen kan likevel foreligge parallelt, og det følger de vanlige reglene for erstatningskrav utenfor kontrakt.
Hvordan henger fristene sammen?
Dette er den viktigste – og mest forvirrende – delen, fordi flere ulike frister spiller sammen. Etter voldserstatningsloven er det tre forhold som har betydning:
- Anmeldelse: forholdet må være anmeldt til politiet. Du kan søke når straffesaken er avsluttet uten domstolbehandling (for eksempel henlagt), når det foreligger fraværsdom eller rettsforlik om erstatningskravet, når kravet ikke ble behandlet i straffesaken, eller når det er uforholdsmessig tyngende å vente til straffesaken er avsluttet (§ 7).
- Søknadsfristen: søknaden må fremmes innen ett år etter at endelig påtaleavgjørelse er truffet – for eksempel en henleggelse – eller etter at dom i straffesaken eller rettsforlik er rettskraftig. Er erstatning allerede tilkjent ved rettskraftig dom, kan staten utbetale den dersom forholdet er anmeldt; da må kravet fremmes innen seks måneder etter at dommen ble rettskraftig (§ 6).
- Det sivile erstatningskravet: et eget krav mot gjerningspersonen følger foreldelsesloven. Det får også betydning for voldserstatningen dersom saken er henlagt fordi forholdet er strafferettslig foreldet.
Det viktige budskapet er: anmeld forholdet, be om at erstatningskravet tas med i straffesaken, og følg med på når saken blir henlagt eller dommen blir rettskraftig – det er da ettårsfristen begynner å løpe. Kontakt gjerne Kontoret for voldsoffererstatning for å få bekreftet hvilke frister som gjelder i din sak.
Hovedpoeng: Søknadsfristen er som hovedregel ett år etter endelig påtaleavgjørelse eller rettskraftig dom eller rettsforlik. Det kreves ikke at noen er dømt, men forholdet må være anmeldt – og søknaden kan avslås hvis du ikke har bistått tilstrekkelig ved etterforskningen.
Sammenhengen med strafferettslig foreldelse
Hvor lenge et straffbart forhold kan straffes, avgjøres av strafferammen. Jo alvorligere lovbrudd, jo lengre frist. Du kan lese mer om dette i vår artikkel om foreldelsesfrister etter strafferamme og om foreldelse av straff generelt.
Strafferettslig foreldelse avgjør ikke i seg selv om du kan søke voldserstatning. Men blir saken henlagt fordi forholdet er strafferettslig foreldet, gjelder en tilleggsregel: søknaden må da i tillegg fremmes før ditt krav mot skadevolderen er foreldet etter foreldelsesloven. Enkelte alvorlige lovbrudd – blant annet alvorlige seksuelle overgrep mot barn – foreldes aldri strafferettslig. Les mer i artikkelen om lovbrudd som aldri foreldes.
Godt å vite: For overgrep mot barn gjelder særlig skånsomme regler. Den strafferettslige fristen begynner for mange slike lovbrudd tidligst å løpe fra fornærmede fyller 18 år, og de aller alvorligste foreldes ikke i det hele tatt. Også det sivile erstatningskravet er normalt unntatt fra den vanlige 20-årsfristen ved overgrep mot barn – noe som får betydning dersom saken henlegges på grunn av strafferettslig foreldelse.
Hvorfor anmeldelsen og straffesaken styrer fristen
For å forstå hvorfor anmeldelse og straffesaken er så viktig, hjelper det å se logikken bak ordningen. Voldserstatningen bygger på at det har skjedd en straffbar handling, og at skadevolderen er ansvarlig etter de alminnelige erstatningsreglene. Det kreves ikke at noen er dømt. Men søknadsfristen knytter seg til straffesaken: den begynner å løpe når påtalemyndigheten har truffet endelig avgjørelse, for eksempel ved henleggelse, eller når dom eller rettsforlik er rettskraftig.
Anmeldelsen er derfor det viktigste du kan gjøre for å åpne muligheten. Den setter saken i gang strafferettslig og dokumenterer hva som har skjedd. Følg samtidig med på utfallet: når saken er henlagt eller dommen er rettskraftig, har du som hovedregel ett år på deg. Hvordan de strafferettslige fristene varierer, finner du i artikkelen om frister etter strafferammen.
Hva betyr det at handlingen avbrytes strafferettslig?
Den strafferettslige foreldelsen kan avbrytes når mistenkte får stilling som siktet gjennom et rettergangsskritt. Det betyr at en politietterforskning og en eventuell siktelse kan ha betydning for hvor lenge forholdet kan forfølges – og dermed for om saken ender med dom eller henleggelse, som igjen avgjør når søknadsfristen for voldserstatning begynner å løpe. For deg som fornærmet er hovedbudskapet det samme: anmeld i tide, og overlat den nærmere vurderingen av fristene til politiet og en eventuell bistandsadvokat. Mer om dette står i artikkelen om avbrudd i straffesaker.
Bistandsadvokat – du står ikke alene
Mange som er utsatt for alvorlige straffbare handlinger har rett til bistandsadvokat betalt av det offentlige. En bistandsadvokat kan hjelpe deg gjennom hele prosessen: med anmeldelsen, med å fremme erstatningskravet i straffesaken, og med søknaden om voldsoffererstatning. Det kan gjøre en stor forskjell, både praktisk og menneskelig, å ha noen som kjenner systemet ved din side.
Tips: Spør politiet eller en advokat om du har rett til bistandsadvokat i din sak. Er du usikker på hvor du skal begynne, kan også et støttesenter for kriminalitetsutsatte hjelpe deg videre. Du trenger ikke å ha full oversikt over regelverket selv – det viktigste første steget er å be om hjelp.
Anmeldelse – et praktisk vilkår
Det er et vilkår for voldsoffererstatning at forholdet er anmeldt til politiet. Søknaden kan dessuten avslås hvis du ikke har bistått tilstrekkelig ved etterforskningen. Det er også lurt å be om at erstatningskravet ditt tas med i straffesaken: det sikrer dokumentasjon, og blir erstatning tilkjent ved dom, kan staten utbetale den.
- Anmeld forholdet til politiet så snart du er i stand til det.
- Be uttrykkelig om at erstatningskravet ditt tas med i straffesaken.
- Ta vare på dokumentasjon: legejournaler, kvitteringer, anmeldelsen og annen korrespondanse.
- Vurder å be om bistandsadvokat – mange fornærmede har rett til det.
- Kontakt Kontoret for voldsoffererstatning for å få vite hvilke frister som gjelder i din sak.
Pass på: Reglene for voldsoffererstatning er endret flere ganger. Voldserstatningsloven gjelder handlinger begått etter 1. januar 1975 som det søkes erstatning for første gang etter 1. januar 2023 (§ 18), så overgangsreglene kan ha betydning for nettopp din sak. Ikke baser deg på generelle frister du har lest et sted – sjekk gjeldende regler direkte hos kontoret, og helst med hjelp fra en advokat eller bistandsadvokat.
Forholdet til kravet mot gjerningspersonen
Du kan ha to spor samtidig: et krav om voldsoffererstatning fra staten, og et sivilt erstatningskrav mot gjerningspersonen. Det sivile kravet følger foreldelsesloven §§ 9 og 10, på samme måte som ved personskade ellers. Den absolutte 20-årsfristen gjelder ikke når skaden er voldt mens du var under 18 år (eller i ervervsvirksomhet), og den ansvarlige kjente eller burde kjenne faren for liv eller alvorlig helseskade – typisk ved overgrep mot barn. Ved vold mot en voksen gjelder 20-årsfristen, men kravet kan etter foreldelsesloven § 11 settes fram i straffesaken selv om fristen er ute, dersom gjerningspersonen blir funnet skyldig.
For det sivile kravet er det fortsatt nyttig å kjenne reglene om tilleggsfrist ved uvitenhet og hvordan du kan avbryte foreldelsesfristen hvis du forfølger kravet direkte mot gjerningspersonen.
Hva dekker voldsoffererstatningen?
Erstatningen kan omfatte erstatning for personskade – for eksempel tapt inntekt og utgifter til behandling – menerstatning, erstatning for tap av forsørger og oppreisning for den krenkelsen og belastningen du er påført (voldserstatningsloven § 4). Den øvre grensen er 60 G per person per sak, men kan fravikes i særlige tilfeller (§ 5). Kontoret vil veilede deg om hva du kan søke om. Er du uenig i vedtaket, kan du klage til Statens sivilrettsforvaltning, og et eventuelt søksmål mot staten må reises innen ett år etter endelig vedtak (§ 9).
Et viktig kjennetegn ved ordningen er at staten kan utbetale erstatning og deretter kreve beløpet tilbake fra gjerningspersonen gjennom regress. Det betyr at du som skadelidt kan få oppgjør uten å være avhengig av at gjerningspersonen selv betaler – staten trer inn og forfølger eventuelt kravet videre. For deg innebærer dette en trygghet: du slipper å drive inn pengene fra en gjerningsperson som kanskje ikke vil eller kan gjøre opp.
Hold orden på dokumentasjonen underveis
Uansett hvilke frister som gjelder i din sak, vil god dokumentasjon styrke kravet og gjøre det enklere å vise når forholdet fant sted og når du ble klar over skaden. Ta vare på:
- Kopi av anmeldelsen og eventuelt saksnummer fra politiet.
- Legejournaler, psykologerklæringer og andre helseopplysninger som beskriver skaden.
- Kvitteringer og dokumentasjon på økonomisk tap, som tapt inntekt og utgifter.
- All korrespondanse med politi, advokat og Kontoret for voldsoffererstatning.
Du trenger ikke å ha alt på plass før du tar kontakt – kontoret og en eventuell bistandsadvokat kan hjelpe deg med å samle inn det som mangler. Det viktigste er å komme i gang og ikke la tiden gå unødig.
Ikke la usikkerhet om fristene stoppe deg
Fordi regelverket er sammensatt og endret over tid, er det lett å bli usikker på om man er «for sen». Men nettopp derfor er rådet å ta kontakt heller enn å la være. Kontoret for voldsoffererstatning og en eventuell bistandsadvokat kan vurdere din konkrete sak ut fra når handlingen fant sted, om den er anmeldt, og hvilke regler som gjaldt på det aktuelle tidspunktet. Mange tror feilaktig at muligheten er tapt, mens den i realiteten fortsatt er åpen – særlig ved alvorlige forhold og ved overgrep mot barn.
Det er også verdt å minne om at et eget erstatningskrav mot gjerningspersonen ikke nødvendigvis er bundet av de samme grensene. Ved overgrep mot barn gjelder normalt ikke den vanlige 20-årsfristen for det sivile kravet, slik at kravet kan være i behold svært lenge – og et krav som springer ut av en straffbar handling, kan dessuten settes fram i straffesaken selv om fristen er ute (foreldelsesloven § 11). Å få en konkret vurdering koster deg lite, og kan vise at du har flere muligheter enn du trodde.
Oppsummering
Voldsoffererstatning er en statlig ordning for deg som er skadet av en straffbar handling, og søknaden behandles av Kontoret for voldsoffererstatning. Forholdet må være anmeldt, og søknaden må som hovedregel fremmes innen ett år etter endelig påtaleavgjørelse (for eksempel henleggelse) eller etter at dom eller rettsforlik er rettskraftig. Er saken henlagt fordi forholdet er strafferettslig foreldet, må søknaden i tillegg komme før kravet mot skadevolderen er foreldet etter foreldelsesloven. Er erstatning tilkjent ved dom, er fristen seks måneder. Fordi regelverket ble endret med voldserstatningsloven fra 2023, bør du alltid sjekke gjeldende regler hos kontoret og gjerne få hjelp av en advokat.
Ofte stilte spørsmål
Hvor lenge kan jeg søke om voldsoffererstatning?
Som hovedregel innen ett år etter at endelig påtaleavgjørelse er truffet (for eksempel henleggelse), eller etter at dom i straffesaken eller rettsforlik er rettskraftig. Forholdet må være anmeldt. Er saken henlagt fordi forholdet er strafferettslig foreldet, må søknaden i tillegg fremmes før kravet mot skadevolderen er foreldet etter foreldelsesloven. Fordi reglene er endret over tid, bør du kontakte Kontoret for voldsoffererstatning for å få vite nøyaktig hvilke frister som gjelder i din sak.
Må forholdet være anmeldt?
Ja. Det er et vilkår at forholdet er anmeldt til politiet, og søknaden kan avslås hvis du ikke har bistått tilstrekkelig ved etterforskningen. Det kreves derimot ikke at noen er dømt, og gjerningspersonen kan være ukjent eller død. Det er lurt å be om at erstatningskravet tas med i straffesaken.
Gjelder det egne regler for overgrep mot barn?
Ja. For overgrep mot barn gjelder særlig skånsomme regler. Den strafferettslige fristen begynner for mange slike lovbrudd tidligst når fornærmede fyller 18 år, de aller alvorligste foreldes ikke, og det sivile erstatningskravet er normalt unntatt fra den vanlige 20-årsfristen.
Kan jeg både få voldsoffererstatning og kreve gjerningspersonen?
Ja, du kan ha to spor samtidig. Det sivile kravet mot gjerningspersonen følger foreldelsesloven. 20-årsgrensen gjelder normalt ikke ved overgrep mot barn, men den gjelder ved vold mot voksne utenfor ervervsvirksomhet. Søk gjerne råd hos en advokat eller bistandsadvokat om hvordan du best forfølger begge.
Kilder og videre lesing
- Lovdata – foreldelsesloven
- Lovdata – voldserstatningsloven
- Kontoret for voldsoffererstatning
- Statens sivilrettsforvaltning
- Domstol.no
Sist oppdatert oktober 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell juridisk rådgivning. Er du i tvil, sjekk kilden eller kontakt en advokat.