I Norge er hovedregelen at krav foreldes etter tre år, men det finnes en rekke spesialfrister – fra ett år til tjue år, avhengig av hva slags krav det er.

Foreldelsesfrister bestemmer hvor lenge et krav kan kreves inn før det faller bort. Vet du hvilken frist som gjelder for ditt krav, og når den begynte å løpe, vet du også om kravet fortsatt er i behold eller om det er tapt. Dette er avgjørende informasjon enten du har penger til gode eller har fått et gammelt krav rettet mot deg.
De fleste hverdagskrav følger den alminnelige treårsfristen. Men loven gjør viktige unntak: lån med gjeldsbrev lever i ti år, en rettskraftig dom kan tvangsfullbyrdes i ti år, og noen frister er korte – som ettårsfristen for å melde en forsikringsskade. I tillegg finnes egne regler i andre lover enn foreldelsesloven.
I denne oversikten går vi systematisk gjennom de viktigste fristene. Vil du heller forstå grunnbegrepene først, anbefaler vi artikkelen hva er foreldelse. Du finner også en fullstendig oppslagsliste over alle foreldelsesfrister fra A til Å.
De viktigste fristene
- Vanlig pengekrav
- 3 år
- Lån med gjeldsbrev
- 10 år
- Erstatning utenfor kontrakt
- 3 år, ytre frist 20 år
- Rettskraftig dom
- 10 år
- Melde forsikringsskade
- 1 år
- Hjemmel
- Foreldelsesloven av 1979
Hva er den alminnelige foreldelsesfristen i Norge?
Den alminnelige fristen er tre år og står i foreldelsesloven § 2. Den gjelder de fleste krav som ikke har en egen regel – særlig vanlige pengekrav, fakturaer, lønnskrav, krav på erstatning utenfor avtale og hverdagslige tilgodehavender. Når noen snakker om «foreldelse» uten å spesifisere, er det som regel treårsfristen de mener.
Fristen begynner som hovedregel å løpe fra forfall – den dagen kravet tidligst kunne kreves betalt (§ 3). Det er et viktig poeng at fristen ofte starter tidligere enn folk tror. Vi går grundig gjennom dette i artikkelen om den alminnelige 3-årsfristen.
Når gjelder tiårsfristen?
Tiårsfristen gjelder krav som bygger på et skriftlig gjeldsbrev eller en skriftlig avtale om pengelån (foreldelsesloven § 5). Dette omfatter de fleste banklån, studielån og en god del forbrukslån. Grunnen er at slike krav er godt dokumentert, og loven gir dem derfor lengre levetid.
Et muntlig lån uten lånebevis følger derimot den vanlige treårsregelen. Det er altså ikke størrelsen på lånet, men dokumentasjonen, som avgjør. Vi forklarer skillet nærmere i artikkelen om 10-årsfristen.
En annen viktig tiårsfrist gjelder etter dom: når et krav er fastslått ved rettskraftig dom eller rettsforlik, løper en ny frist på ti år (§ 19). Det betyr at en dom kan tvangsfullbyrdes i lang tid, så lenge kravet ikke foreldes på nytt. Mer om dette finner du i artikkelen om foreldelse av dom.
Komplett oversikt over foreldelsesfrister
Tabellen under viser de mest sentrale fristene. Husk at startpunktet for fristen varierer fra krav til krav, og at noen frister står i andre lover enn foreldelsesloven.
| Krav | Frist | Merknad |
|---|---|---|
| Vanlig pengekrav / faktura | 3 år | Fra forfall |
| Lønn og overtid | 3 år | Foreldelsesloven § 2 |
| Lån med gjeldsbrev | 10 år | § 5 |
| Renter (per termin) | 3 år | § 8 |
| Erstatning utenfor kontrakt | 3 år | Ytre frist 20 år (§ 9) |
| Personskade | 3 år | Fra kunnskap; visse unntak fra 20-årsgrensen |
| Rettskraftig dom | 10 år | § 19 |
| Melde skade til forsikring | 1 år | FAL § 8-5 |
| Foreldelse av forsikringskrav | 3 år | FAL § 8-6, ytre frist 10 år |
| Livsforsikringssum | 10 år | FAL § 18-6 |
| Reklamasjon forbrukerkjøp | 2 eller 5 år | Egen frist, ikke foreldelse |
| Klage på enkeltvedtak | 3 uker | Forvaltningsloven § 29 |
Spesialfrister du bør kjenne til
Renter foreldes raskere enn hovedkravet
Renter og lignende løpende ytelser foreldes etter den alminnelige treårsfristen, men regnet for hver termin for seg (§ 8). Det betyr at gamle renter kan være foreldet selv om selve hovedkravet fortsatt lever. Dette er et praktisk poeng ved gammel gjeld, og vi forklarer det i artikkelen om foreldelse av renter.
Erstatning og personskade
For erstatning utenfor kontrakt løper treårsfristen fra den dagen du fikk – eller burde ha skaffet deg – nødvendig kunnskap om skaden og hvem som er ansvarlig (§ 9). I tillegg gjelder en lengstefrist på 20 år fra den skadegjørende handlingen. For forsettlig voldt personskade og overgrep mot barn gjelder ikke 20-årsgrensen. Les mer i artikkelen om foreldelse av erstatningskrav.
Korte frister i forsikring
Forsikring har sine egne, til dels korte frister. Du må melde en skade til selskapet innen ett år etter at du fikk kunnskap om forholdene (FAL § 8-5), og selve kravet foreldes etter tre år. Disse fristene er strenge, og oversittes de, kan du tape erstatningen helt. Se artikkelen om foreldelse i forsikringssaker.
Pass på de korte fristene: Ettårsfristen for å melde forsikringsskade og treukersfristen for å klage på et forvaltningsvedtak er lette å oversitte. Reager med en gang du blir kjent med forholdet.
Frister i straffesaker
Også straffansvar foreldes, men her følger fristene strafferammen for lovbruddet. Jo strengere straff lovbruddet kan gi, desto lengre er foreldelsesfristen. Et lovbrudd med en strafferamme på inntil ett år foreldes etter to år, mens et lovbrudd som kan gi fengsel inntil 21 år, foreldes først etter 25 år. Disse fristene står i straffeloven, ikke i foreldelsesloven, og fungerer dermed etter en annen logikk enn pengekrav. Vil du forstå systemet, kan du lese om frister etter strafferammen.
Noen lovbrudd foreldes aldri. Det gjelder blant annet drap med høy strafferamme, folkemord, krigsforbrytelser og alvorlige seksuelle overgrep mot barn. For slike forhold kan det reises straffesak uansett hvor lang tid som har gått. Mer om dette finner du i artikkelen om lovbrudd som aldri foreldes.
Klage- og forvaltningsfrister
I møte med det offentlige gjelder egne, ofte korte frister. Skal du klage på et enkeltvedtak fra for eksempel NAV eller en kommune, er klagefristen normalt tre uker fra vedtaket kom frem til deg (forvaltningsloven § 29). På skatteområdet er klagefristen seks uker. Disse fristene er ikke foreldelsesfrister i egentlig forstand, men de fungerer på samme måte: oversitter du dem, mister du retten. Les mer i artikkelen om klagefrist på vedtak.
Frister som ikke er foreldelse
Ikke alle frister er foreldelsesfrister, selv om de ofte forveksles. Det er særlig tre begreper som blandes sammen:
- Foreldelse – kravet faller bort etter foreldelsesloven (oftest tre år).
- Reklamasjon – plikten til å si fra om en mangel i tide, for eksempel etter et kjøp.
- Preklusjon – at et krav faller bort fordi det ikke meldes innen en kunngjort frist, som proklama i et dødsbo.
Begge må være i behold for at du skal nå frem: du kan reklamere i tide og likevel tape kravet på foreldelse. Vi rydder opp i forskjellene i artikkelen om foreldelse, reklamasjon og preklusjon.
Frister i andre lover enn foreldelsesloven
Selv om foreldelsesloven er hovedloven, finnes det viktige frister i andre lover. Forsikring reguleres av forsikringsavtaleloven, med egne meldefrister og foreldelsesregler. Reklamasjon ved kjøp står i forbrukerkjøpsloven, kjøpsloven og avhendingslova. Klagefrister i møte med det offentlige følger forvaltningsloven, mens straffansvar foreldes etter straffeloven.
Noen krav har dessuten en egen friststart i spesiallovgivningen. Yrkesskadekrav regnes for eksempel fra utløpet av kalenderåret da arbeidstakeren fikk kunnskap om forholdene, og forsikringskrav fra utløpet av det kalenderåret sikrede fikk nødvendig kunnskap. Slike detaljer er lette å overse, men kan være avgjørende for om kravet er i behold. Når du skal vurdere en frist, bør du derfor først finne ut hvilken lov som gjelder for nettopp ditt krav.
Tips: Er du usikker på hvilken frist som gjelder, start med å finne kravstypen. Et pengekrav følger som regel foreldelsesloven, en mangel ved kjøp følger reklamasjonsreglene, og et forsikringskrav følger FAL. Da finner du raskt riktig frist.
Hvordan vet jeg om kravet mitt er foreldet?
For å finne ut om et krav er foreldet, må du svare på tre spørsmål: Hvilken frist gjelder? Når begynte den å løpe? Og er fristen avbrutt underveis?
Startpunktet er som regel forfall, men for erstatningskrav er det fra kunnskap. Fristen kan være avbrutt hvis skyldneren har erkjent kravet, eller hvis det er tatt et rettslig skritt som forliksklage, søksmål eller utlegg. Da starter en ny frist. Hvordan dette fungerer, forklarer vi i artikkelen om hvordan du avbryter foreldelse.
Husk: Foreldelse skjer ikke automatisk. Selv om fristen er ute, må skyldneren selv påberope foreldelsen for at kravet skal anses som tapt. Og betaler du frivillig et foreldet krav, kan du ikke kreve pengene tilbake.
Frister på tvers av livsområder
Foreldelsesfrister dukker opp i nesten alle deler av livet, og det kan være nyttig å se hvor de slår inn. Tabellen over dekker de mest sentrale, men her er noen praktiske eksempler på hvor folk møter fristene i hverdagen.
Som privatperson: Du har en faktura til gode, et lønnskrav etter et avsluttet arbeidsforhold, eller du krever tilbake et depositum etter et leieforhold. Alle disse foreldes som hovedregel etter tre år. Et lønnskrav følger den alminnelige fristen, og du kan lese mer i artikkelen om foreldelse av lønnskrav.
Som forbruker: Du kjøper en vare med en mangel, bestiller en håndverkertjeneste som svikter, eller sitter med et ubrukt gavekort. Her møter du både reklamasjonsfrister og foreldelsesfrister. Et gavekort er et pengekrav og foreldes etter den alminnelige treårsfristen, om ikke annet er oppgitt – les mer om foreldelse av gavekort.
Etter en skade: Har du vært i en ulykke, fått en pasientskade eller en yrkesskade, gjelder egne regler for friststart, og noen krav har spesialfrister i andre lover. Yrkesskadekrav regnes for eksempel fra utløpet av kalenderåret da du fikk kunnskap om forholdene. Se artikkelen om foreldelse ved personskade.
Hvorfor finnes foreldelsesfrister?
Foreldelsesfrister er ikke til for å la skyldnere slippe unna. De har gode grunner bak seg. For det første skaper de ro og forutsigbarhet: ingen skal måtte leve i evig usikkerhet om gamle krav kan dukke opp. For det andre blir bevis dårligere med årene – kvitteringer forsvinner, vitner glemmer, og minner blekner. Det er rimelig at krav avgjøres mens saken fortsatt kan opplyses skikkelig.
For det tredje oppfordrer fristene kreditorer til å handle. En som har penger til gode, bør ikke kunne sitte passiv i et tiår og deretter kreve alt med renter. Foreldelsesreglene gir en balansert avveining mellom kreditorens interesse i å få betalt og skyldnerens interesse i ikke å bli møtt med eldgamle krav. Dette er bakgrunnen for hele foreldelsesloven.
Ofte stilte spørsmål
Hva er den vanligste foreldelsesfristen i Norge?
Den alminnelige fristen er tre år og gjelder de fleste pengekrav, fakturaer, lønnskrav og erstatningskrav (foreldelsesloven § 2). Lån med gjeldsbrev har derimot en frist på ti år.
Hvor lang er foreldelsesfristen for gjeld?
Det kommer an på dokumentasjonen. Vanlig forbruksgjeld og fakturaer foreldes etter tre år, mens lån med skriftlig gjeldsbrev eller låneavtale foreldes etter ti år. Renter på gjelden foreldes etter tre år per termin.
Finnes det krav som aldri foreldes?
I sivile saker foreldes nesten alle krav. Men i strafferetten finnes alvorlige lovbrudd som aldri foreldes, blant annet drap med høy strafferamme og alvorlige seksuelle overgrep mot barn. Dette gjelder straffansvaret, ikke pengekrav.
Hva er den lengste foreldelsesfristen?
Den lengste ordinære fristen i foreldelsesloven er lengstefristen på 20 år for erstatning utenfor kontrakt. Etter en rettskraftig dom løper en ny tiårsfrist, som kan fornyes ved tvangsfullbyrdelse.
Gjelder de samme fristene i hele Norge?
Ja. Foreldelsesloven gjelder i hele landet, og fristene er de samme uansett hvor du bor. Enkelte spesialfrister står likevel i andre lover, for eksempel forsikringsavtaleloven og forbrukerkjøpsloven.
Kilder og videre lesing
- Lovdata – foreldelsesloven
- Lovdata – forsikringsavtaleloven
- Forbrukerrådet
- Domstol.no
Sist oppdatert juni 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell juridisk rådgivning. Er du i tvil, sjekk kilden eller kontakt en advokat.