Ordliste om foreldelse | Foreldelse.com

Ordlisten forklarer 33 sentrale begreper om foreldelse og foreldelsesfrister på en enkel og forståelig måte. Klikk på et begrep for en fyldigere forklaring, eller bruk bokstavnavigasjonen for å hoppe i lista.

A

Avhendingslova: Loven om kjøp og salg av fast eiendom, med egne reklamasjonsfrister.

D

Debitor: Den som skylder noe – den som kravet retter seg mot. Kalles også skyldner.

E

Erkjennelse: At skyldneren uttrykkelig eller ved handling (f.eks. en delbetaling) vedgår kravet. Avbryter foreldelsen, og en ny frist starter.

F

Fordring: Et krav én part (kreditor) har mot en annen (debitor), typisk et krav på penger.
Foreldelse: At et krav faller bort fordi det har gått for lang tid uten at kreditor har gjort noe for å holde det i live. Hovedreglene står i foreldelsesloven.
Foreldelsesavbrudd: Samlebetegnelse på handlinger som stanser foreldelsen – se fristavbrudd.
Foreldelsesfrist: Tidsrommet et krav kan gjøres gjeldende. Når fristen er ute, er kravet foreldet. Den alminnelige fristen er tre år.
Foreldelsesinnsigelse: At skyldneren påberoper seg at kravet er foreldet. Foreldelse skjer ikke automatisk i en sak – den må gjøres gjeldende.
Foreldelsesloven: Lov av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer – det sentrale regelverket for foreldelse av krav.
Foreldet krav: Et krav der fristen er ute. Skyldneren kan nekte å betale, men frivillig betaling kan ikke kreves tilbake.
Forfall: Tidspunktet et krav skal innfris. Foreldelsesfristen regnes normalt fra forfallsdagen.
Forliksklage: En klage til forliksrådet som regnes som rettslig skritt og dermed avbryter foreldelsen.
Forsikringsavtaleloven: Loven (FAL) som har egne frister for forsikringskrav – både en foreldelsesfrist og en kort meldefrist.
Forvaltningsloven: Loven som styrer offentlige vedtak, blant annet treukers-klagefristen.
Fristavbrudd: Handlinger som avbryter foreldelsen slik at en ny frist begynner å løpe – for eksempel erkjennelse eller søksmål.
Friststart: Tidspunktet foreldelsesfristen begynner å løpe fra. Som hovedregel den dagen kravet tidligst kunne kreves oppfylt (forfall).

G

Gjeldsbrev: En skriftlig erkjennelse av pengegjeld. Krav etter gjeldsbrev har en lengre 10-årsfrist.

H

Hevd: Å vinne eiendomsrett eller bruksrett ved å rå over noe i god tro i lang tid – normalt 20 år for fast eiendom.

K

Klagefrist: Fristen for å klage på et vedtak. På forvaltningsvedtak er den normalt tre uker.
Kreditor: Den som har et krav – for eksempel den som har penger til gode. Kalles også fordringshaver.

L

Lengstefrist: Den absolutte ytre grensen et krav kan holdes i live til, uansett tilleggsfrist – for eksempel 10 eller 20 år.

M

Meldefrist: Fristen for å melde et krav til motparten, f.eks. forsikringsselskapet. I forsikring er meldefristen normalt ett år etter at du fikk kunnskap om kravet.

P

Preklusjon: At en rett faller helt bort hvis den ikke gjøres gjeldende innen en bestemt frist – strengere enn foreldelse. Proklama er et eksempel.
Proklama: En kunngjøring i et dødsbo som oppfordrer kreditorer til å melde krav innen seks uker, ellers prekluderes de.

R

Regress: Et tilbakebetalingskrav mot en medansvarlig etter at du har betalt mer enn din del. Har egne regler for når foreldelsesfristen starter.
Reklamasjon: Å klage til selger eller motpart på en mangel innen en frist. Ikke det samme som foreldelse.
Reklamasjonsfrist: Fristen for å si fra om en mangel. Ved forbrukerkjøp er den absolutt to eller fem år.
Renter: Tillegg som påløper et pengekrav. Renter foreldes ofte raskere enn hovedkravet.

S

Strafferamme: Den høyeste straffen et lovbrudd kan gi. Avgjør den strafferettslige foreldelsesfristen.
Strafferettslig foreldelse: At adgangen til å straffe et lovbrudd faller bort etter en viss tid, avhengig av strafferammen.

T

Tilleggsfrist: En ekstra frist på normalt ett år som gjelder hvis kreditor manglet nødvendig kunnskap om kravet eller skyldneren (§ 10).
Tvangsfullbyrdelse: Å få et krav gjennomført med statens hjelp (namsmannen), f.eks. ved utlegg. Avbryter også foreldelsen.
Tvangskraft: At et krav kan tvangsinndrives, f.eks. gjennom namsmannen. En dom har egne frister for tvangskraft.