Voldsoffererstatning når saken er henlagt – dette gjelder for fristene

Av Foreldelse.com-redaksjonen · Oppdatert oktober 2026

Selv om politiet har henlagt saken og ingen er dømt, kan du søke voldsoffererstatning – men søknaden må som hovedregel sendes innen ett år etter at henleggelsen er endelig.

Mange tror at en henleggelse betyr at saken er over, også for erstatningens del. Det stemmer ikke. Voldserstatningsloven, som har gjeldt siden 1. januar 2023, gir deg rett til å søke erstatning fra staten selv om straffesaken er avsluttet uten at den har vært for en domstol. Det gjelder også når saken er henlagt etter bevisets stilling, og når gjerningspersonen aldri ble funnet.

Vi vet at en henleggelse kan oppleves som et slag, særlig etter at du har tatt det tunge steget å anmelde. Denne artikkelen er skrevet for å gi deg rolig og oversiktlig informasjon om hva du fortsatt kan gjøre, og hvilke frister du bør holde øye med. Du trenger ikke ha alt klart på én gang – men det er lurt å kjenne til ettårsfristen tidlig.

Kort fortalt er det tre ting som teller: forholdet må være anmeldt, søknaden sendes til Kontoret for voldsoffererstatning, og fristen er ett år fra den endelige påtaleavgjørelsen. I noen få saker – der henleggelsen skyldes at saken er strafferettslig foreldet – gjelder en ekstra frist som vi forklarer nedenfor.

Kan jeg få voldsoffererstatning når saken er henlagt?

Ja. Etter voldserstatningsloven § 7 kan du søke når forholdet er anmeldt og straffesaken er avsluttet uten domstolbehandling. Henleggelse er det typiske eksempelet. Det gjelder uansett om saken er henlagt fordi politiet ikke fant nok bevis, fordi gjerningspersonen er ukjent, eller av andre grunner.

Grunnen er at voldsoffererstatning ikke bygger på straffesaken, men på erstatningsretten. Spørsmålet Kontoret for voldsoffererstatning skal ta stilling til, er om skadevolderen ville vært ansvarlig etter de alminnelige erstatningsreglene. Det er en annen vurdering enn den politiet og påtalemyndigheten gjør når de vurderer om noen kan straffes. En sak kan altså være for svak til straff, men likevel gi grunnlag for erstatning.

Det betyr også at skadevolderen kan være ukjent eller død. Du trenger ikke vite hvem som gjorde det, og det kreves ikke at noen er siktet eller tiltalt.

Hvilke handlinger gir rett til å søke?

Ordningen gjelder forsettlige handlinger etter en rekke oppregnede straffebud – blant annet vold, trusler, seksuallovbrudd, mishandling i nære relasjoner, frihetsberøvelse og drap – og i tillegg grovt uaktsom kroppsskade (voldserstatningsloven § 1). Erstatningen kan omfatte erstatning for personskade, menerstatning, tap av forsørger og oppreisning (§ 4). Det er en øvre grense på 60 G per person per sak, som kan fravikes i særlige tilfeller (§ 5).

Loven gjelder for handlinger begått etter 1. januar 1975, når det søkes erstatning for første gang etter 1. januar 2023 (§ 18). Har du søkt tidligere etter den gamle loven, bør du sjekke med Kontoret for voldsoffererstatning hvilke regler som gjelder for deg.

Når begynner ettårsfristen å løpe?

Søknadsfristen er ett år etter at endelig påtaleavgjørelse er truffet. Ordet «endelig» er viktig. En henleggelse kan påklages, og så lenge klagen er til behandling, er avgjørelsen ikke endelig. Fristen regnes derfor fra det tidspunktet henleggelsen står ved lag og ikke lenger kan endres gjennom klage.

I praksis betyr det at du bør notere deg datoen på henleggelsesbrevet og datoen på et eventuelt klagesvar. Er du usikker på hvilken dato som er den endelige påtaleavgjørelsen, kan du spørre politiet eller Kontoret for voldsoffererstatning. Det er bedre å søke litt for tidlig enn å risikere å komme for sent.

Skal jeg klage på henleggelsen først?

Du kan klage på en henleggelse, og klagefristen er kort. Detaljene står normalt i henleggelsesbrevet. Å klage er et eget spørsmål som handler om straffesaken, og det hindrer deg ikke i å søke erstatning. Mange velger å gjøre begge deler. Er du i tvil om du bør klage, kan en bistandsadvokat eller et støttesenter for kriminalitetsutsatte hjelpe deg med å vurdere det.

Henleggelsen er heller ikke det samme som at gjerningspersonen er «frikjent». Den sier bare at påtalemyndigheten ikke går videre med straffesaken. For erstatningen er det, som nevnt, en egen vurdering.

Hva hvis saken er henlagt fordi den er foreldet?

Noen saker blir henlagt fordi det har gått for lang tid til at noen kan straffes. Det kalles strafferettslig foreldelse, og fristene avhenger av hvor alvorlig lovbruddet er. Du kan lese mer om dette i artikkelen om foreldelse av voldssaker.

I slike saker gjelder en ekstra regel. Søknaden må fortsatt sendes innen ett år etter henleggelsen, men den må i tillegg fremmes før erstatningskravet mot skadevolderen er foreldet etter foreldelsesloven. Begge fristene må med andre ord være i behold.

Erstatningskrav for personskade utenfor kontrakt foreldes etter foreldelsesloven § 9: som hovedregel tre år fra den dagen du fikk eller burde skaffet deg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige, og med en lengstefrist på 20 år. For personskade gjelder det et unntak fra 20-årsfristen når skaden ble voldt mens du var under 18 år, eller i ervervsvirksomhet, og den ansvarlige kjente eller burde kjenne til faren for liv eller alvorlig helseskade. Overgrep mot barn faller typisk inn under dette unntaket. Les mer i artikkelen om foreldelse ved overgrep mot barn.

Disse reglene er sammensatte, og det kan være vanskelig å avgjøre selv når kunnskapsfristen begynte å løpe. Gjelder saken din hendelser langt tilbake i tid, er det særlig grunn til å få hjelp av en advokat før du søker.

Hvilke krav stilles for å få erstatning etter en henleggelse?

Selv om det ikke kreves dom, er det noen vilkår du bør kjenne til:

• Anmeldelse: Forholdet må være anmeldt til politiet. Uten anmeldelse er utgangspunktet at du ikke kan få voldsoffererstatning.
• Erstatningsansvar: Skadevolderen må være ansvarlig etter alminnelige erstatningsregler, selv om vedkommende er ukjent eller død.
• Bistand til etterforskningen: Søknaden kan avslås hvis du ikke i tilstrekkelig grad har bistått politiet i etterforskningen.
• Frist: Søknaden må komme inn innen ett år etter den endelige påtaleavgjørelsen – og ved strafferettslig foreldelse også før kravet er foreldet etter foreldelsesloven.

Punktet om bistand til etterforskningen kan virke strengt. Mange har gode grunner til at de ikke klarte å forklare alt med en gang, for eksempel frykt, sjokk eller en nær relasjon til gjerningspersonen. Har du opplevd dette, er det fornuftig å forklare situasjonen i søknaden og gjerne få hjelp av advokat til å formulere det.

Må jeg ha advokat?

Nei, du kan søke selv. Men saker om voldsoffererstatning kan være omfattende og kompliserte, og etter voldserstatningsloven § 10 kan utgifter til advokat dekkes når sakens omfang eller kompleksitet tilsier det. Har du hatt bistandsadvokat i straffesaken, kan det være naturlig å spørre vedkommende om hjelp også med søknaden.

Hvordan forholder voldsoffererstatning seg til foreldelse av erstatningskravet?

Det er lett å blande sammen to ulike ting: søknadsfristen til staten og foreldelsen av erstatningskravet ditt mot gjerningspersonen.

Den gamle regelen om at søknadsfristen var knyttet til den strafferettslige foreldelsen, gjelder ikke lenger etter den nye loven. I dag er det henleggelsen eller den rettskraftige dommen som setter i gang ettårsfristen. For en bredere gjennomgang av fristene i ordningen, også når saken ender med dom, se frister for voldsoffererstatning.

Ønsker du i tillegg å kreve oppreisning direkte fra skadevolderen, er det et privat erstatningskrav. Det følger foreldelseslovens regler og kan avbrytes ved søksmål. Det er en egen vei ved siden av voldsoffererstatningen. Les mer om hvordan slike frister fungerer i artikkelen om foreldelse ved personskade.

Hva kan jeg gjøre hvis søknaden blir avslått?

Får du avslag, eller mener du at erstatningen er for lav, kan du klage. Klagen behandles av Statens sivilrettsforvaltning (voldserstatningsloven § 9). Klagefristen og hvordan du klager, står i vedtaket du får. Les vedtaket nøye og noter fristen med en gang.

Er du heller ikke fornøyd med klagevedtaket, kan saken bringes inn for domstolene. Søksmål må i så fall reises innen ett år (§ 9). Det er en ny, egen frist, og den er like viktig å holde som søknadsfristen.

Slik går du frem – steg for steg

1. Finn datoen for henleggelsen. Ta vare på henleggelsesbrevet og eventuelt svar på klage. Dette er utgangspunktet for ettårsfristen.
2. Vurder å klage på henleggelsen. Klagefristen er kort og står i brevet. Klagen gjelder straffesaken og stenger ikke for erstatning.
3. Sjekk henleggelsesgrunnen. Står det at saken er foreldet, gjelder den ekstra regelen om at erstatningskravet ikke må være foreldet etter foreldelsesloven. Søk da så raskt som mulig.
4. Samle dokumentasjon. Anmeldelse, legejournaler, attester, uttalelser fra behandlere og bevis på økonomisk tap er nyttig.
5. Søk til Kontoret for voldsoffererstatning. Du kan søke selv, eller få hjelp av advokat. Advokatutgifter kan dekkes i omfattende saker (§ 10).
6. Følg med på vedtaket og klagefristen. Klage går til Statens sivilrettsforvaltning, og søksmål må reises innen ett år.

Oppsummering

En henleggelse stenger ikke døren for voldsoffererstatning. Har du anmeldt forholdet, kan du søke Kontoret for voldsoffererstatning selv om ingen er dømt, og selv om gjerningspersonen er ukjent eller død. Det avgjørende er at skadevolderen ville vært ansvarlig etter alminnelige erstatningsregler, og at du søker innen ett år etter den endelige påtaleavgjørelsen.

Er saken henlagt fordi den er strafferettslig foreldet, må du i tillegg søke før erstatningskravet er foreldet etter foreldelsesloven. Fordi fristene ikke kan rettes opp i etterkant, er det klokt å søke tidlig og å få hjelp av en advokat eller et støttesenter hvis du er usikker.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg søke voldsoffererstatning hvis saken er henlagt etter bevisets stilling?

Ja. Voldserstatningsloven krever ikke dom. Kontoret for voldsoffererstatning vurderer selv om skadevolderen ville vært erstatningsansvarlig etter alminnelige regler, og det er en annen vurdering enn den som gjøres i straffesaken.

Hva er fristen for å søke etter en henleggelse?

Ett år etter at endelig påtaleavgjørelse er truffet. Har du klaget på henleggelsen, er avgjørelsen normalt ikke endelig før klagen er avgjort. Er du usikker på datoen, bør du søke så snart du kan.

Kan jeg få erstatning hvis gjerningspersonen er ukjent?

Ja. Skadevolderen kan være ukjent eller død. Forholdet må likevel være anmeldt, og søknaden kan avslås hvis du ikke i tilstrekkelig grad har bistått etterforskningen.

Hva skjer hvis saken er henlagt fordi den er foreldet?

Da må søknaden både komme inn innen ett år etter henleggelsen og før erstatningskravet mot skadevolderen er foreldet etter foreldelsesloven. I slike saker er det særlig viktig å søke raskt og gjerne få juridisk hjelp.

Hvor mye kan jeg få i voldsoffererstatning?

Erstatningen kan dekke personskade, menerstatning, forsørgertap og oppreisning, med en øvre grense på 60 G per person per sak. Grensen kan fravikes i særlige tilfeller. Hvor mye du kan få i din sak, avhenger av skadene og tapet ditt.