Norges lovverk inneholder i så og si alle tilfeller foreldelsesfrister på det meste innen jussen, først og fremst i forbindelse med lovbrudd og fordringshavers rett til å fremme økonomiske krav for rettssystemet.
Formålet med foreldelsesfrister er bl.a. at jo eldre en sak blir jo vannskeligere er det å fremskaffe gode bevis og vitner i sakene. Samtidig skal det gi den som ønskes tiltalt en mulighet til å legge saken bak seg ett vist antall år etter at gjerningen/handlingen er foretatt, foreldelsesfristen står således normalt i forhold til alvorlighetsgraden av handlingen/ forbrytelsen.
Når noe er foreldet betyr dette at muligheten for å drive saken inn for rettsapparatet er falt bort. Dog kan det bli en sak for retten å vurdere om når foreldelsesfristen faktisk inntraff. For en straffbar handling er dette åpenbart når den straffbare handlingen fant sted, men hva om man ikke vet eksakt når forbrytelsen skjedde?
Det samme gjelder med foreldelse av pengekrav. Foreldelsesloven sier at foreldelsesfristen begynner å løpe på det tidspunktet kreditor kunne kreve oppfyllelse, men når hadde faktisk kreditor denne muligheten. Slike problemstillinger er det ikke alltid et åpenbart svar på og det kan dermed faktisk bli en sak for retten å vurdere om saken er foreldet eller ikke, får selve saken vurderes.
Vi håper at vi med dette nettstedet kan gi deg en enkel innføring i de mest grunnleggende forhold i forbindelse med foreldelse. Nettstedet er ikke ment som en fullstendig innføring i problemstillinger vedrørende foreldelse og må ikke forveksles med noe offentlig nettsted med juridisk informasjon. Vi henviser forøvrig til vår generelle ansvarsfraskrivelse.